Andre menneskers emosjonelle tilstedeværelse spiller en avgjørende rolle for å skape forutsetninger for sosial tilnærming og kommunikasjon. Først og fremst aktiverer påvirkningen fra andre mennesker vår medfødte følelsesmessige respons, som i seg selv endrer vår indre tilstand og stimulerer fremveksten av interesse eller til og med antipati. Dette kan forklares slik: «Vi er iboende følelsesmessig lydhøre. Bare tilstedeværelsen av mennesker påvirker oss. …" (kilde: 1348_6739.txt).
Kristen lære hevder at mennesket er skapt i Guds bilde, noe som betyr at hver person ikke bare har en unik individualitet, men også en refleksjon av den guddommelige naturen. Denne overbevisningen skaper en dyp følelse av fellesskap, siden alle mennesker, som er "guds bilder", har den samme iboende verdien og åndelige forbindelsen. Så, ifølge et sitat fra fil 430_2145.txt, som sier:
Perseptuelle feil som fører til illusjoner skyldes det faktum at våre kognitive prosesser feiltolker objektivt eksisterende objekter eller fenomener, spesielt under forhold med økt følelsesmessig stress. Når det er en sterk følelse av frykt eller angst, kan hjernen forvrenge signalene som mottas fra sansene. Dette fører til at hverdagslige detaljer i omgivelsene oppleves som noe annet, skremmende eller ukjent. For eksempel kan en vanlig dørmatte i visse følelsesmessige tilstander feiltolkes som et ukjent dyr, noe som illustrerer hvordan emosjonelt stress kan påvirke kognitiv prosessering og forårsake illusjoner.
Løgn, forstått som en bevisst forvrengning av virkeligheten, erstatter ikke bare ett bilde av verden med et annet, det vokser gradvis til et system som danner en persons feilaktige oppfatning av sine sentrale sannheter. Når den forvrengte informasjonen gjentas, begynner en person å venne seg til den, og tar den for sin egen virkelighet. Som et resultat mister sanne verdier og konsepter sin kraft, og gir plass til skapte bilder av usannhet.
Hovedforskjellen mellom løgn og illusjon når det gjelder den bevisste karakteren av deres forekomst er at løgn oppstår som en bevisst handling av bedrag, når en person bevisst setter seg selv i oppgave å erstatte virkeligheten med en oppdiktet uttalelse for å villede en annen. En illusjon, derimot, er en feilaktig eller feil oppfatning av virkeligheten som ikke er diktert av intensjonen om å lure, men snarere er en utilsiktet vrangforestilling eller et resultat av en misforståelse.
