- 25.05.2025
Farene ved uhemmet åpenhet: Hvorfor organisatorisk åpenhet trenger grenser
Politisk ytringsfrihet på arbeidsplassen skaper uunngåelig en spesiell dynamikk blant ansatte og ledelse. Moderne ledelsesteorier oppfordrer ofte til åpen dialog for å stimulere til innovasjon og vekst. Disse gode intensjonene blir imidlertid ofte undergravd av mangelen på klart definerte regler og grenser. Når diskusjonen om politiske eller andre sensitive spørsmål foregår uten struktur, fører konsekvensene sjelden til oppbygging av tillit og samarbeid. Tvert imot, oftere enn ikke, fører det til økt polarisering, dannelse av lukkede grupper og en betydelig erosjon av selve samholdet som er nødvendig for effektivt teamarbeid.
Dagens drivkraft for å innovere i bedriftskulturen er full av en fascinerende motsetning: Så snart et selskap bestemmer seg for å maksimere transparens, autentisitet og åpenhet i kommunikasjonen, er det prestasjonsdiagrammer, regelmessige møter med mentorer og en rekke skyggeobservasjonsinitiativer designet for å fange opp hver hviskede tanke. I teorien er alle disse tiltakene legemliggjørelsen av opplyst lederskap: altseende voktere som ønsker å bringe intimitet og klarhet til hvert hjørne av kontoret eller det digitale arbeidsområdet. Men i praksis er de mye mer som en sopp enn sollys: oppriktigheten visner, fleksibiliteten dør under presset fra dokumentasjonen, og alle tillitserklæringer høres tomme ut på bakgrunn av endeløst tilsyn.
I dagens arbeidsverden roser mange drømmere absolutt personlig frihet på kontoret. «Fri kreativitet! Ned med grensene!» – disse ropene høres fra hver Slack-kanal og på hver fredagsfest. Men hva fører alt dette til? Kreativiteten begynner å visne, tilfredsheten forsvinner, og søken etter mening strømmer ut av arbeidsområdet inn i hundre hektiske hobbyer, meningsløse forsøk på å hevde seg, og – la oss innse det – utbrudd av stygg irritasjon over kolleger og til og med ens egen familie. Når hver ansatt blir overlatt til seg selv i den individuelle «kreative prosessen», blir vårt store eksperiment med frihet et intrigefelt, der kompensasjon for den tapte meningen med arbeidet erstattes av skuffelse, dårlige vaner og til og med opprør mot selve samfunnsstrukturen. Det som en gang var en inkubator for inspirasjon er i ferd med å degenerere til en arena for skuffelse og misnøye.
Den legendariske kunsten å lede selskaper begynner der fantasien kolliderer – noen ganger eksplosivt! – med struktur. På den ene siden av ringen står drømmere: meningssøkere, idébærere, et team som er klare til å sette fyr på kontoret som en rockekonsert (og kanskje, hvis det ikke kontrolleres, male salen i fargen «kosmisk daggry» etter et overskudd av motiverende plakater). Gi dem for mye frihet – Gantt-diagrammene dine vil umiddelbart antennes, møter vil bli omdøpt til «Hvem vil finne den tapte KPI-en» og prosjektfrister? Det er bedre å ikke engang huske dem.
We use cookies to ensure you get the best experience on our website. Learn more.