Hvilket valg bør en person stå overfor: å bestemme seg for livets mål
Fra de ovennevnte kildene er det klart at spørsmålet om man skal bestemme målene for livet på egen hånd eller stole på Guds vilje, blir sett på som et dilemma der menneskets valgfrihet kombineres med den høyeste hensikten med livet uttrykt gjennom guddommelig veiledning. På den ene siden understrekes det at Gud aldri fratar mennesket muligheten til å velge fritt, det vil si at mennesket i sitt vesen har muligheten til å svare på guddommelig kjærlighet eller avvise den: «Men Gud, i helgenens tanke, fratar ikke en person det frie valget av handlinger og tvinger ham ikke til å utføre visse gjerninger uten samtykke fra hans vilje. En person kan enten reagere på Guds kjærlighet, eller fullstendig avvise den. Alle mennesker kan bli frelst, og velsignelsene av guddommelig kjærlighet tilbys alle..." (Kilde: lenke txt, side: 166-167).På den annen side anbefales det klart at sann frihet og velvære ligger nettopp i å leve etter Guds vilje. En kilde bemerker at «det finnes ingen bedre og sikreste måte enn å leve i henhold til Guds vilje», noe som innebærer anerkjennelsen av den felles hensikten med menneskelivet, som sinnet, viljen og hjertet er gitt for: «Det finnes ingen bedre og sikreste måte enn å leve i henhold til Guds vilje. Og Guds vilje er så tydelig åpenbart for oss av livets omstendigheter. Det mest verdifulle er å lære å overgi seg helt til Guds vilje...» (kilde: lenke txt).Samtidig er det en advarsel mot selvopphøyelse, når autonomiens vei kan føre til illusorisk selvguddommeliggjøring og som et resultat til tragiske konsekvenser. Denne oppfatningen understrekes av følgende passasje:«Dermed danner ikke 'godt' og 'ondt' bare en konseptuell motsetning her ... Vi snakker om "gode" (gode) og "dårlige" (onde) måter å realisere livet på: dette er dilemmaet som de første menneskene sto overfor. Den «onde» metoden forfører med muligheten for autonomi, der skapningen visstnok inneholder i seg selv sin egen årsak og hensikt – med andre ord, muligheten for uavhengig å stige opp til rangen av guddommelighet, av selvguddommeliggjøring.» (Kilde: lenke txt, side: 289-290).Derfor, selv om en person har valgfrihet og det bør være en mulighet til selvstendig å forme sin livsbane – slik at ingen kan gjemme seg bak andres spinn (som understreket i en annen passasje: "Valget av livsvei må gjøres av hver person for seg selv." (kilde: lenke txt, side: 1186-1187)) – sann frihet, ifølge disse kildene, oppstår når dette valget er rettet mot å følge det høyere prinsippet, uttrykt i Guds vilje. Meningen er at et liv realisert i henhold til de guddommelige bud fører til et perfekt mål ment for en person.Støttende sitat(er):«Men Gud, i helgenens tanke, fratar ikke en person det frie valget av handlinger og tvinger ham ikke til å utføre visse gjerninger uten samtykke fra hans vilje. En person kan enten reagere på Guds kjærlighet, eller fullstendig avvise den. Alle mennesker kan bli frelst, og velsignelsene av guddommelig kjærlighet tilbys alle..." (Kilde: lenke txt, side: 166-167).«Det finnes ingen bedre og sikreste måte enn å leve i henhold til Guds vilje. Og Guds vilje er så tydelig åpenbart for oss av livets omstendigheter. Det mest verdifulle er å lære å overgi seg helt til Guds vilje...» (kilde: lenke txt).«Og ... ' god' og 'ond' ... evnen til å stige opp til guddommelighetens rang på egen hånd, til å guddommeliggjøre seg selv.» (Kilde: lenke txt, side: 289-290).Derfor, mens menneskets frie vilje forblir en ubestridelig faktor, er et sant og meningsfylt liv et liv som er bygget på tillit og underkastelse til Guds vilje.