Idealiteten til Jesus og Buddha kan sees gjennom prismet til det gylne snitt innenfor rammen av tverrfaglig forskning, der estetiske, matematiske og antropometriske metoder bidrar til å identifisere universelle prinsipper for harmoni og proporsjonalitet.

I hvilken vitenskapelig sammenheng kan idealiteten til Jesus og Buddha

Idealiteten til Jesus og Buddha kan sees gjennom prismet til det gylne snitt innenfor rammen av tverrfaglig forskning, der estetiske, matematiske og antropometriske metoder bidrar til å identifisere universelle prinsipper for harmoni og proporsjonalitet. Spesielt innebærer denne tilnærmingen å analysere bilder når det gjelder deres ideelle proporsjoner og symmetri, de samme egenskapene som demonstreres i geometri gjennom den gylne divisjonen.

For eksempel bemerker G.E. Timerding, i sin beskrivelse av dodekaedret, at "hele dodekaederet er bokstavelig talt gjennomsyret av prinsippet om gylden deling" (kilde: lenke txt, side: 52). En slik geometrisk modell er et eksempel på hvordan matematiske lover, uttrykt gjennom det gylne snitt, gir figurer estetisk perfeksjon. Hvis vi overfører denne ideen til studiet av bildene av Jesus og Buddha, kan vi anta at de klassiske ideene om disse personlighetene også kan ha blitt skapt under hensyntagen til prinsippene om proporsjonal harmoni og idealitet.

I tillegg er analysen av estetiske kvaliteter basert på ideen om at «det vakre ikke bare er et abstrakt gitt ideal. Selve dette navnet indikerer at noe ligner på noe, det vil si at i selve tingen må det være to sider: en som likheten er gitt for, og den andre som likheten er gitt for. Idealitet, det vil si skjønnhet, består i det faktum at begge disse aspektene ved objektet er ganske like hverandre» (kilde: lenke txt). Dette resonnementet lar oss betrakte bildene av Jesus og Buddha ikke bare som religiøse eller åndelige symboler, men også som legemliggjørelsen av en matematisk bestemt harmoni, der proporsjoner som ligner på det gylne snitt bidrar til å skape et estetisk perfekt bilde.

I en vitenskapelig sammenheng kan idealiteten til Jesus og Buddha sees på som et resultat av anvendelsen av de universelle lovene om skjønnhet og proporsjoner, der matematisk harmoni (manifestert for eksempel i formene til dodekaedret) fungerer som en modell for å forklare deres ideelle antropometriske og estetiske egenskaper.

Støttende sitat(er):
«Når det gjelder dodekaedret, som ifølge Platon selv ligger nær sfæren, kan man stille seg spørsmålet om forholdet mellom siden av femkanten og diameteren på kulen der den er innskrevet. I følge G.E. Timerding vitner dette forholdet bare om tilstedeværelsen av den gylne divisjonen her. Med andre ord, hele dodekaederet er bokstavelig talt gjennomsyret av prinsippet om gylden deling.» (Kilde: lenke txt, side: 52)

«Skjønnhet er ikke bare et abstrakt gitt ideal. Selve dette navnet indikerer at noe ligner på noe, det vil si at i selve tingen må det være to sider: en som likheten er gitt for, og den andre som likheten er gitt for. Idealitet, det vil si skjønnhet, består i det faktum at begge disse sidene i objektet er ganske like hverandre.» (Kilde: lenke txt)