I den moderne teologiske søken etter ideen om det guddommelige dominerer ofte bildet av Faderen, men i religiøs tenkning er det kraftige forsøk på å inkludere morsprinsippet i panoramaet av det hellige.

Et energisk blikk på kjærlighet fra Gud

I den moderne teologiske søken etter ideen om det guddommelige dominerer ofte bildet av Faderen, men i religiøs tenkning er det kraftige forsøk på å inkludere morsprinsippet i panoramaet av det hellige. Denne ideen manifesterer seg ikke så mye som en endring i tradisjonelle dogmer, men som et ønske om å understreke den ubetingede, alttilgivende kjærligheten og primitive livskraften som er iboende i morsprinsippet.

I diskusjoner om dette emnet skiller refleksjoner seg ut over spørsmålet om hvorfor man bare skal assosiere Gud med Faderens bilde, hvis idealene om moderlig omsorg og ømhet ikke er mindre viktige for en full forståelse av det guddommelige?

Bilder knyttet til Jomfru Maria og til og med noen tolkninger av Den Hellige Ånd kan bli symboler på kraften som ikke bare skaper, men også opprettholder, og dekker alle aspekter av livet og kjærligheten. Det er ingen tilfeldighet at de i den mystiske tradisjonen ofte skildrer foreningen av det guddommelige prinsippet med bilder som formidler omsorgen og varmen som ligger i moren, som igjen fyller den religiøse bevisstheten med nye livsfarger.

Historiske eksempler bekrefter også at i noen østlige samfunn ble Gud oppfattet ikke bare som en himmelsk far, men også som en enhet med morstrekk, et symbol på forfedrenes omsorg og støtte. Slike ideer beriket den åndelige forståelsen av verden, og gjorde religiøs oppfatning til en mer mangefasettert og human.

Avslutningsvis er det verdt å merke seg at bildet av Moren i kunnskapen om Gud tjener som en påminnelse om at universell guddommelig kjærlighet ikke er begrenset til én dimensjon. Integreringen av morsprinsippet symboliserer fylden av åndelig erfaring, der omsorg, ømhet og støtte blir en integrert del av det guddommelige nærværet i verden. Denne dynamiske ideen fortsetter å inspirere og flytte grensene for tradisjonell religiøs tenkning, og åpner for nye perspektiver i forståelsen av kjærlighetens alttilgivende kraft.
Hvordan kan religiøse bilder tolkes hvis det finnes et begrep om «Gud Faderen» – hvem kan være hans «mor» i denne sammenhengen?
I sammenheng med religiøse bilder kan det bemerkes at selv med dominansen av bildet av Gud som Faderen, er det positive forsøk på å forstå og inkludere det feminine prinsippet i kunnskapen om Gud – ikke så mye som en endring i dogmatikken, men som et symbol på uttrykket for ubetinget, alttilgivende kjærlighet og vitalitet.

En av kildene til slik refleksjon er resonnementet fra lenke txt-filen, der forfatteren stiller spørsmålet: «Du kan si 'Far' til Gud, men du kan ikke si 'Mor'. Hvorfor? Er kjærligheten til Moren mindre enn kjærligheten til Faderen? Er ikke morens alttilgivende kjærlighet? Har vi ikke glemt Sønnen og Faderen fordi vi har glemt Moren?» Her reises ideen om at hvis Guds kjærlighet oppfattes gjennom prismet av et forhold der altomfattende kjærlighet inntar en sentral plass, så kan bildet av Moren – et symbol på mors omsorg og ømhet – utfylle eller til og med berike det religiøse begrepet om det guddommelige.

En annen tekst fra samme fil gir en annen tolkning. De siterer et sitat som sier: "... I Marias allrene legeme forenes Faderen med Moren. Gud er Moren: til dette mysteriet, som ennå ikke er åpenbart i kristendommen ... Slik er Morens skygge ...» Dette eksemplet viser at ideen er forbundet i mystisk og fantasifull persepsjon der Jomfru Marias personlighet manifesterer egenskaper som vanligvis tilskrives den guddommelige mor. Selv om kunnskapen om Gud dogmatisk bekrefter Guds enhet som Faderen, kan bildet av Moren tjene som et symbol på det aspektet av Guddommen som er forbundet med liv, kjærlighet til menneskene og primitiv åndelig kjærlighet.

Det er også verdt å nevne et historisk eksempel fra lenke txt-filen, hvor ideen om Gud for noen østlige samfunn ikke bare inkluderte bildet av den himmelske Fader, men også det materielle stammeaspektet. Det gis et eksempel på at noen syrere i det syvende århundre oppfattet Gud som en mor. Dette indikerer at innenfor rammen av religiøs psykologi og kulturell tradisjon var det forsøk på å se i det guddommelige ikke bare faderlige, men også moderlige egenskaper, som gjenspeiler omsorg, støtte og skapende kraft.

Dermed er det mulig å tolke religiøse bilder på en slik måte at det i bildet av Gud som Fader er rom for refleksjon over den guddommelige kjærligheten og omsorgen som ligger i Moren. I denne sammenhengen, i bildet av Jomfru Maria eller til og med i den symbolske definisjonen av Den Hellige Ånd (referert til som det feminine prinsippet i noen tolkninger), kan man se refleksjonen av «Guds Mor» – ikke som en egen dogmatisk personlighet, men som en nødvendig manifestasjon av det universelle, alttilgivende og skapende prinsippet i verden.

Støttende sitat(er):
«Du kan si 'Far' til Gud, men du kan ikke si 'mor'. Hvorfor? Er kjærligheten til Moren mindre enn kjærligheten til Faderen? Er ikke morens alttilgivende kjærlighet? Har vi ikke glemt Sønnen og Faderen fordi vi har glemt Moren?» (Kilde: lenke txt)

Og Maria sa til engelen: Hvordan skal dette ha seg, siden jeg ikke kjenner et menneske? Engelen svarte og sa til henne: 'Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg'... Den Høyeste er Faderen; Den Hellige Ånd, Ruach er Moren. I Marias allrene legeme forenes Faderen med Moren. Gud er moren..." (Kilde: lenke txt)

"Navnet på de trettisjette katolikos ... er Mar'emme, som bokstavelig talt: "Herren er hans mor." ... ett faktum gjenstår: for syrerne, som var så nære de palestinske og mesopotamiske jødene i språk, kultur og psykologisk sammensetning, var Gud fortsatt i det syvende århundre ikke bare den himmelske Fader, men også Moren.» (Kilde: lenke txt)