Frihet innenfor begrensninger: Veien til det sanne selvet
I det fartsfylte tempoet i den moderne verden ser det ofte ut til at det å rømme fra deg selv er en måte å opprettholde din uavhengighet på. Men hvis du stopper opp og lytter til deg selv, blir det åpenbart at det å nekte å erkjenne dine egne begrensninger bare øker den indre konflikten. Kjernen i dette fenomenet er behovet for ikke bare å flykte fra vanskelige realiteter, men også fra begrensningene i ens egen personlighet, når en person prøver å unngå det han ikke kan endre eller akseptere.Hovedideen her er at sann frihet manifesteres ikke ved å flykte fra ens mangler, men gjennom motet til å se på dem. Ønsket om å komme vekk fra følelsen av kvelende ordinærhet, å bevege seg inn i en verden der de vanlige rammene blir fleksible, er et forsøk på å finne dypere selvuttrykk. Dagens helter, som velger å reise gjennom forlatte steder, tunneler eller endeløse sanddyner, leter faktisk etter en mulighet til å oppleve en annen dimensjon av tilværelsen. Gjennom fysisk bevegelse søker de å utvide sitt indre rom, midlertidig frigjøre seg fra hverdagens rigide grenser og akseptere sin skjørhet.Derfor, på bakgrunn av den moderne søken etter frihet, er det viktig å forstå at sann frigjøring begynner innenfra. Å akseptere dine ufullkommenheter og begrensninger, i stedet for å løpe vekk fra dem, lar deg få et nytt perspektiv og en dyp forståelse av deg selv. Denne ideen inspirerer oss til hele tiden å strebe etter selvforbedring og vekker i oss ønsket om å finne en balanse mellom realisme og drømmer, mellom rigide grenser og sjelens grenseløshet.
Hvordan og hvor kan man flykte fra seg selv, selv for en kort stund?I en av refleksjonene understreker forfatteren at det å rømme fra seg selv er bruken av vår frihet rettet mot å nekte å erkjenne våre egne begrensninger. Han skriver: «Flykt. En person bruker sin frihet, det eneste viktige i ham, på å rømme fra seg selv, på å ikke ta sine begrensede tilstander på alvor. Og de tror at i denne flukten ligger menneskets frihet og verdighet. Slik er alderen vår ordnet ...» (kilde: lenke txt).Denne tilnærmingen indikerer at forsøk på å flykte fra oss selv ofte representerer et ønske om å ignorere eller undertrykke våre indre begrensninger og tilstander. Et annet eksempel fører oss til bildet av å ønske å flykte, ikke så mye fra sin personlighet som fra hverdagens tyngde og trangsynthet. Her streber karakterene etter å flykte inn i et rom der de vanlige grensene oppløses, og hvor det gjennom reiser gjennom forlatte steder, tunneler, sanddyner og hverdagens ødeleggelse er en mulighet til å føle en annen, friere dimensjon av tilværelsen (kilde: lenke txt).Derfor, hvis vi snakker om å rømme fra seg selv, selv for en kort stund, kan vi si at dette skjer både gjennom avvisning av begrensningen av ens egen personlighet og aksept av ens ufullkommenheter, og gjennom flukt fra kjedsomhet og hverdagens byrde på jakt etter et annet, utvidet rom. Denne prosessen, enten det er en indre frigjøring eller en reise til et sted der det kjente trekker seg tilbake i bakgrunnen, lar deg en stund føle at du ikke er en fange av ditt eget rammeverk. Støttende sitat(er): «Flykt. En person bruker sin frihet, det eneste viktige i ham, på å rømme fra seg selv, på å ikke ta sine begrensede tilstander på alvor ...» (Kilde: lenke txt) «Rommet i den indre verden, som regissøren allerede har begynt å vise i drømmene om Ivans barndom, utvides gradvis, inntil hverdagsverdenen i de tre siste filmene nesten er erstattet. Som i Arsenij Tarkovskijs dikt Eurydike, inkludert i Speilet, Stalker, Gortsjakov og Aleksander, og med dem, sannsynligvis, regissøren selv, føler ønsket om å flykte fra den tunge og restriktive hverdagen på jakt etter en mer romslig og fri dimensjon ...» (kilde: lenke txt)