Den guddommelige åpenbaringens språkfilter
I moderne filosofisk og teologisk diskurs kan man observere en interessant trend mot å tenke nytt om begrepet allvitenhet. I stedet for den tradisjonelle forståelsen av Gud som besitter ubegrenset kunnskap, legges det vekt på det faktum at hans essens manifesteres gjennom visse kulturelle og språklige sammenhenger. Denne tilnærmingen hevder at guddommelig åpenbaring finner sted gjennom valgt språk, som blir en unik kanal for overføring av hans vilje og essens.Basert på dette synet ser det ut til at Guds kunnskap ikke er altomfattende i seg selv, men snarere avhenger av språket han velger å åpenbare seg for mennesker på. Hvis åpenbaringen er gitt, for eksempel på arabisk, så er det gjennom dette kulturell-lingvistiske filteret at forståelsen av allvitenhet dannes. En slik metode gjør det mulig for tradisjonen å hevde at den begrensede kunnskapen om et bestemt språk ikke forringer Guds kraft, men understreker hensiktsmessigheten og allsidigheten i hans åpenbaring.Denne ideen er basert på ideen om at navnene og begrepene som Gud viser seg gjennom i åpenbaringen spiller en avgjørende rolle i dannelsen av religiøs bevissthet. Dette viser hvordan den guddommelige essensen fremstår på en måte som er forståelig for et bestemt samfunn, og legger vekt på kulturelle og språklige trekk. En slik tilnærming utdyper ikke bare teologisk forståelse, men lar oss også se sammenhengen mellom guddommelig og menneskelig erfaring, der hver åpenbaring ville få sin egen unike farge avhengig av det valgte uttrykksmediet.For å oppsummere, ideen om at Guds kunnskap sammenfaller med språket i hans åpenbaring benekter ikke hans allvitenhet, men legger vekt på en bestemt måte å manifestere på rettet mot et bestemt kulturelt fellesskap. Dette synet tillater ikke bare bevaring av dynamikken og relevansen til tradisjonell tro, men stimulerer også til ytterligere refleksjon over hvordan universelle sannheter kan ta forskjellige former avhengig av historiske og kulturelle kontekster.
Hvorfor innbiller noen seg at Gud kanskje ikke kan det russiske språket, men begrenser seg bare til arabisk, og hva sier dette om forståelsen av allvitenhet i denne tradisjonen?Noen i denne tradisjonen forstår Guds allvitenhet ikke som en automatisk og ubegrenset kunnskap om alt, men som oppdagelsen av hans essens gjennom en spesifikk kulturell og språklig kontekst. Dermed gjenspeiler forestillingen om at Gud bare kan "begrenses" ved kunnskap om arabisk ideen om at guddommelig åpenbaring finner sted gjennom et spesifikt språk som er valgt for å formidle hans vilje og essens. Derfor oppstår ideen om at kunnskapen om Gud sammenfaller med språket han erklærer seg selv for mennesker på, noe som betyr at hvis åpenbaringen er gitt på arabisk, så oppfattes begrepet allvitenhet gjennom dette kulturell-lingvistiske filteret.En slik forståelse er godt illustrert i en av kildene, som sier: «Derfor sier skaperen til Moses: «Jeg viste meg for Abraham, Isak og Jakob med navnet: «Gud den allmektige» (El - Shadai. - Dvs.); men med mitt navn ble «Herre» (Jahve. - Dvs.) ikke åpenbart for dem» (2 Mosebok 6:3) (kilde: lenke txt). Dette sitatet indikerer at manifestasjonen av den guddommelige essensen og kunnskapen om Gud overføres gjennom navn og begreper forstått av en bestemt tradisjon. Hvis det i en eller annen sammenheng innrømmes at Gud bare «vet» arabisk, innebærer dette at begrepet allvitenhet tolkes gjennom linsen av å åpenbare Gud gjennom et bestemt språk. Dermed blir begrensningen av kunnskap om ett språk (f.eks. russisk) ikke sett på som mangel på allvitenhet, men snarere som et kjennetegn på måten Gud selektivt åpenbarer seg for mennesker innenfor visse kulturelle og språklige tradisjoner. Støttende sitat(er):«Derfor sier skaperen til Moses: «Jeg viste meg for Abraham, Isak og Jakob med navnet: «Gud den allmektige» (El - Shadai. - Dvs.); og med mitt navn ble «Herre» (Jahve - I.E.) ikke åpenbart for dem» (kilde: lenke txt)«Ordet «Elohim» var også i omløp blant hedningene, for det er også navnet på den Allmektige, som Skaperen og Herre over hele jorden...» (Kilde: lenke txt)Disse utdragene fra kilden viser hvordan det i denne tradisjonen legges vekt på måten Gud åpenbares på gjennom spesifikke språkformer, noe som forklarer denne ideen om hans "begrensede" språkkunnskaper.