Kraften i grenseløs kjærlighet
Kjærlighet er en mektig indre opplevelse som ikke er definert av fysisk tilstedeværelse eller ytre omstendigheter. Selve kjernen er følelsesfriheten, som ikke er underlagt noens avgjørelser. Hvis noen opplever kjærlighet, er dette hans personlige erfaring, det kan ikke bli en grunn til å skylde på personen den er rettet mot. Sann kjærlighet er født av hjertets åndelige enhet og krever ikke nødvendigvis fysisk forening. Videre manifesteres ekte følelser i viljen til å ofre seg selv for en annens lykke, og åpner for nye fasetter av menneskesjelen, hvor uselviskhet og uselviskhet verdsettes. Dermed forstår vi at kjærlighet ikke er en forpliktelse eller et objekt for moralsk fordømmelse, men et dypt bånd basert på evnen til å gi uten å kreve noe til gjengjeld bortsett fra gjensidig respekt og åndelig respons.
Er det mulig å legge skylden på en person for at en annen person føler kjærlighet til ham?En person har ikke skylden for at en annen føler kjærlighet til ham, siden kjærlighet i seg selv er født av indre, frie følelser og ikke er underlagt noens bevisste valg. Med andre ord, når man opplever kjærlighet, er det ens personlige erfaring, som ikke kan betraktes som et objekt for å skylde på selve kjærlighetsobjektet. Som nevnt, "Kjærlighet lider ikke hvis personen du elsker er langt fra deg, det er ingen forpliktelse til å forene seg i ordets fysiske forstand, det som er viktig er den åndelige foreningen av hjerter, som er viktigere enn noe annet" (kilde: lenke txt). Dette understreker at kjærlighet er et fenomen basert på en åndelig forbindelse, og ikke på noen ytre omstendigheter eller plikter, slik at man ikke kan klandre en person for andres følelser for ham.I tillegg manifesteres den sanne betydningen av kjærlighet i dens uselviske og uselviske natur. For eksempel: "Hvor ofte tror man ikke at kjærlighet bare vil føre til lidelse eller trette ansvar. Slik kjærlighet er ikke ekte, det er egoisme, den virvler fra seg selv til seg selv og kan ikke se kjærlighetens sanne mening. Hvis du elsker, vil du ofre» (kilde: lenke txt, side: 18). Denne tanken bekrefter nok en gang at kjærlighet manifesterer seg som en villighet til å ofre seg selv for en annens lykkes skyld. Og det er denne evnen til å gi, og ikke kreve til gjengjeld, som vitner om det faktum at det å oppleve kjærlighet og å være gjenstand for kjærlighet ikke er den høyeste manifestasjonen av menneskesjelen, som moralsk skyld ikke kan og ikke bør tilskrives.Skyld for følelsene som en annen person føler kan derfor ikke tilskrives objektet for disse følelsene, for kjærlighet er en indre, dyp opplevelse, fri for ytre merkelapper av ansvar. Støttende sitat(er):"Tross alt lider ikke kjærligheten hvis personen du elsker er langt fra deg, det er ingen forpliktelse til å forene seg i ordets fysiske forstand, det som er viktig er den åndelige foreningen av hjerter, som er viktigere enn noe annet." (Kilde: lenke txt)«Hvor ofte tror man ikke at kjærlighet bare vil føre til lidelse eller trette plikter. Slik kjærlighet er ikke ekte, det er egoisme, den virvler fra seg selv til seg selv og kan ikke se kjærlighetens sanne mening. Hvis du elsker, vil du ofre.» (Kilde: lenke txt, side: 18)