Evig harmoni i sjelen
I dagens verden, hvor flyktig fysisk tiltrekningskraft ofte er målet for suksess, finner sann skjønnhet sin legemliggjørelse i sjelens evige og uforglemmelige utstråling. La oss starte med erkjennelsen av at det mest verdifulle og inspirerende aldri blekner med tiden, men bare får nye nyanser, og blir en manifestasjon av den høyeste åndelige harmonien og dyden.Hoveddelen av denne refleksjonen sier at den sanne attraktiviteten til en person ikke bestemmes av foranderlige ytre kvaliteter, men av en varig indre skjønnhet, som er født fra en tilstand av dyd og balanse. En slik skjønnhet som en harmonisk blanding av åndelige dyder har ingen foreldelsesfrist: den følger oss ikke bare i jordelivet, men tar oss også til en verden av høyere sannheter, hvor den blir en ledetråd som forbinder en person med det guddommelige prinsippet. Inspirert av ideen om at dyd blir malingen som maler vårt vesen til et skinn av det evige bildet av høyere makter, forstår vi hvor verdifull oppriktighet og indre harmoni er.Avslutningsvis ligger den virkelige attraksjonen i en persons evne til å beholde sjelens lys, noe som gir dem en unik og evig skjønnhet. Det er denne egenskapen som inspirerer, fører til søken etter høyere meninger og hjelper alle til å innse at indre harmoni er en uuttømmelig kilde til åndelig transformasjon i jakten på den høyeste sannheten.
Hvilken av de guddommelige egenskapene virker mest attraktiv, og hva bidrar til dens attraktivitet?På grunnlag av disse sitatene er den mest attraktive guddommelige egenskapen sjelens evige skjønnhet, som oppstår fra dydens ubeskrivelige lykke. Denne skjønnheten er ikke begrenset til ytre egenskaper eller forbigående fysisk attraktivitet, men er basert på en indre åndelig harmoni og dydig tilstand som forblir uendret over tid.For eksempel, i teksten fra den lenke txt filen, er det notert: «Guddommelig skjønnhet skinner ikke i ytre trekk, ikke i en behagelig ansiktsramme, og ikke i noen form for god farge, men sees i dydens ubeskrivelige lykke. Derfor, som malere presenterer menneskelige ansikter i et maleri med maling... så forestill deg at vår Skaper, så å si, ved å pålegge visse farger, det vil si dyder, farget bildet til likhet med sin egen skjønnhet, for å vise oss sitt eget herredømme.» (Kilde: lenke txt)En annen passasje fra lenke txt-filen understreker at den sanne skjønnheten til en person ligger i sjelen: «Alt i en person skal være vakkert, og selvfølgelig er det viktigste sjelen hans. Uansett hvor vakkert ansiktet ditt er, vil det gå noen år... Og sjelens skjønnhet er evig. Hvis du er vakker i sjelen, vil din skjønnhet bli husket på jorden, og viktigst av alt, den vil gå med deg dit, til en annen verden, til den åndelige verden." (Kilde: lenke txt)Disse tekstene viser at tiltrekningen av denne guddommelige egenskapen skyldes dens evighet – i motsetning til fysisk skjønnhet, som blekner over tid, forblir sjelens skjønnhet og åndelig harmoni og gjenspeiler de høyeste guddommelige prinsipper. Det er gjennom manifestasjonen av dyd og indre fullkommenhet at mennesket blir som Gud og får en uforanderlig tiltrekning som er i stand til å inspirere og føre til den høyeste sannhet.Støttende sitat(er): «Guddommelig skjønnhet skinner ikke i ytre trekk, ikke i en behagelig ansiktsramme, og ikke i noen form for god farge, men sees i dydens ubeskrivelige lykke. Derfor... dyder, farget bildet til likhet med hans egen skjønnhet ...» (Kilde: lenke txt) «Alt i en person skal være vakkert, og selvfølgelig er det viktigste sjelen hans. Uansett hvor vakkert ansiktet ditt er... Og sjelens skjønnhet er evig.» (Kilde: lenke txt)