Å skape fremtiden: Morgendagen som nåtidens energi
Tenk på morgendagen som en kraftig legemliggjørelse av levende energi, som skiller vår sanne virkelighet fra de fossiliserte bildene fra fortiden. I dette øyeblikket av fødselen av en ny fremtid, ser vi hvordan nåtiden er fylt med dynamikk og kreativitet, og blir grunnlaget for alle våre håp og forventninger. Her blir hvert øyeblikk en aktiv kraft, som projiserer nye ideer og muligheter som ikke er begrenset til skyggene av tapt tid. Nåtiden, med sin jevne flyt, gjenspeiler ikke bare historien, men skaper den på nytt, og gir oss muligheten hver dag til å realisere det vi en gang drømte om. Den siste akkorden i denne visjonen minner oss om at fremtiden ikke er en abstrakt dimensjon, men resultatet av vårt daglige arbeid og ambisjoner, som oppmuntrer oss til å modig gå frem til nye horisonter.
Hvilken betydning har morgendagen for å forme vårt syn på fremtiden?Morgendagen, i dannelsen av vårt syn på fremtiden, fremstår som et levende, umiddelbart element av tid, som bestemmer den sanne virkeligheten, skiller den fra de frosne bildene av fortiden. Faktisk, hvis vi aksepterer at virkeligheten av tapet av fortiden bare er et resultat av dens separasjon fra den dynamiske nåtiden, så ligger den sanne fremtiden nettopp i det vi skaper hver dag, og morgendagen blir et symbol på et integrert element i denne kreative prosessen. Denne visjonen hevder at alle våre forventninger og perspektiver ikke skal være basert på det vi har opplevd, men på det som uunngåelig oppstår med hver ny dag, og minner oss om at fremtiden ikke er en abstrakt kategori, men noe som allerede dukker opp i nåtiden.Støttende sitat(er):«Hvis vi et øyeblikk innrømmer at fortiden, de avdøde, de revne delene som går inn i evigheten, har mistet sin virkelighet, og at den sanne virkeligheten bare er nåtiden og morgendagens fremvoksende fremtid, da må vi til slutt fornekte det historiskes virkelighet, fordi det historiske er ingenting annet enn fortidens virkelighet. Hele den historiske virkeligheten som historien beskjeftiger seg med, er virkeligheten av den løsrevne delen av tiden som er henvist til fortiden, der enhver «fremtid» er undertrykt til «fortiden». (Kilde: lenke txt)