Theory of mind er en spennende reise inn i dypet av menneskelig erfaring, der hver idé bærer energien og lysstyrken i oppfatningen av verden.

Mangefasettert bevissthet: En reise fra fenomener til selvbevissthet

Theory of mind er en spennende reise inn i dypet av menneskelig erfaring, der hver idé bærer energien og lysstyrken i oppfatningen av verden. Når vi går inn i denne fascinerende dialogen, forstår vi at bevissthet ikke bare er en refleksjon av den ytre virkeligheten, men en aktiv interaksjon der en person finner sitt unike selv. Subjektets holdning til verden danner en meningsfull opplevelse, noe som gjør hver hendelse meningsfull og levende.

Mye av vår tenkning dreier seg om ideen om at bevissthet alltid er rettet mot noe konkret, enten det er et objekt i verden eller en prosess for indre selvoppdagelse. Viktig her er begrepet intensjonalitet, takket være at selv den enkleste persepsjonen blir til en meningsfull handling, og hvert øyeblikk av opplevelse til en dynamisk og kreativ bevissthetshandling. Å bringe verden til live går utover enkel analyse, og blir til en prosess der ytre stimuli og indre opplevelser er tett sammenvevd, og skaper en unik opplevelse.

Avslutningsvis kan det bemerkes at moderne tilnærminger understreker rollen til den mentale handlingen som en bro mellom subjektet og objektet. Bevissthet manifesterer seg gjennom et levende skille mellom "jeg" og "ikke meg", slik at en person ikke bare kan oppfatte, men også forstå sin indre verden gjennom interaksjon med ytre virkelighet. En slik allsidighet og dynamikk i bevisstheten gjør den til et integrert grunnlag for personlig erfaring og dype filosofiske søken, og åpner for nye horisonter for å utforske hva det vil si å være menneske.

Hvordan kan bevissthet defineres fra filosofiens synspunkt, og hvilke teorier forklarer det?

Fra et filosofisk synspunkt betraktes bevissthet som en grunnleggende tilstand der fenomener blir tilgjengelige for persepsjon, og som en egenskap iboende i personligheten, preget av orientering mot noe. For eksempel bemerker en av kildene:

«Bevissthet er først og fremst en nødvendig og tilstrekkelig betingelse for manifestasjonen av fenomener: Når vi definerer eksistens som 'manifestert', forutsetter vi en eksistensiell hendelse av dens manifestasjon, et faktum av relasjon. Holdning, derimot, er individets eksklusive privilegium, som hovedsakelig kommer til uttrykk i bevissthetens aktivitet. Husserl viste at bevissthet alltid er 'bevissthet om noe', om noe. Det er ingen bevissthet uten korrelasjon med noe innhold (Intentionalität, intensjonalitet). Bevissthet betyr a priori forbindelse med objekter. Det er derfor vi sier: bevissthet er en 'personlig' egenskap.» (kilde: lenke txt)

Denne definisjonen understreker at bevissthet ikke er en passiv refleksjon av verden, men presenteres som et aktivt forhold mellom subjektet og det ytre innholdet, der hver av dens manifestasjoner har en retning (intensjonalitet).

Et annet syn definerer bevissthet som en intuitiv handling av selvet som fokuserer på selvrefleksjon og selvgjenkjennelse. Dermed er bevissthet ikke bare kunnskap eller persepsjon, men en prosess der en person oppfatter seg selv gjennom skillet mellom "jeg" og "ikke jeg":

«Enhver definisjon er ikke nok her, og vi har her å gjøre med et grensebegrep. Bevissthet er en intuitiv handling av det menneskelige 'jeg' i forhold til seg selv, hvoretter opplevelsen kommer inn i hukommelsen, og samtidig skillet mellom 'jeg' og 'ikke-jeg', fra omverdenen. Bevissthet er enheten til 'jeg' og dens forskjell fra 'ikke jeg'. Bevissthet er ikke identisk med kunnskap eller det som er kjent, men det betyr alltid et forhold til det logiske prinsippet som hever seg over den selvstendige psykiske verden. 'Jeg' er bevisst på seg selv bare gjennom det som er over 'jeg'et.» (kilde: lenke txt)

I filosofiske diskusjoner blir det også fremsatt ulike teorier for å forklare bevissthetens natur. I en av tilnærmingene knyttet til persepsjon legges det ikke så mye vekt på det faktum at en kopi av et eksternt objekt kommer inn i bevisstheten, men på det faktum at det oppfattede objektet i seg selv forblir en unik og levende opplevelse for subjektet:

«Tenk deg at jeg går langs bredden av en elv, jeg legger merke til noe som bruser i luften, skiller denne gjenstanden fra omgivelsene og gjenkjenner at det er en svale som flyr. I følge den vanligste kunnskapsteorien er det ikke selve den levende svalen som kommer inn i bevisstheten min, men bare det subjektive psykiske bildet av den, en mer eller mindre lik kopi av den. I persepsjon forblir svalen transcendental til bevissthet (utenfor bevissthet), og bare en kopi av den, eller til og med bare et symbol på den, er immanent for bevissthet (innen bevissthet). Ifølge intuisjonismen, når jeg retter oppmerksomheten mot svalen og utfører handlinger for å skille den fra omgivelsene, er den levende svalen selv i min bevissthet i originalen: svalen har blitt immanent i min bevissthet, men har forblitt transcendent for meg, det individuelle bevissthetssubjektet.» (kilde: lenke txt)

Det er også en retning der bevissthet tolkes innenfor rammen av psykoanalysen som forskjellen mellom virtuell (potensiell) og reell aktivitet, noe som gjør det mulig å forklare det som en speilrefleksjon av subjektets livsaktivitet:

"Bevisstheten til et levende vesen er definert som den aritmetiske forskjellen mellom virtuell og virkelig aktivitet. Det fungerer som et mål på separasjon av representasjon fra handling. Mangel på instinkt... Det er dette som blir bevissthet. Fra dette synspunktet er tanken, i betydningen bevissthet, et speilbilde av en forsinket indre handling, et imaginært fokus for livsaktivitet.» (Kilde: lenke txt)

Til slutt antar det moderne bevissthetssynet at for realisering av erkjennelse er en viss mental handling nødvendig, ved hjelp av hvilken subjektet retter oppmerksomheten mot objektet, fikserer og tolker det:

«Hvis vi snakker om menneskelig bevissthet, er det bevisste subjektet en menneskelig personlighet. Bevissthetens natur består i det faktum at dens objekt (gleden som oppleves, den hørbare lyden, den synlige fargen osv.) eksisterer ikke bare for seg selv, men også i en viss indre relasjon også for subjektet. De fleste moderne filosofer og psykologer mener at for at kognisjon skal finne sted, må det, i tillegg til subjektet og objektet, være en spesiell mental bevissthetshandling, rettet av subjektet til objektet. (Kilde: lenke txt)

Dermed tilbyr filosofiske teorier flere komplementære tilnærminger til definisjonen av bevissthet:

1. Som et aktivt forhold mellom subjektet og det ytre innholdet, der nøkkelegenskapen er intensjonalitet.
2. Som en prosess av selvbevissthet, der den sentrale plassen er okkupert av erkjennelsen av "jeg" gjennom inndelingen i "jeg" og "ikke jeg".
3. Som en opplevelse der eksterne objekter ikke bare overføres i form av bilder, men oppfattes direkte, noe som understreker deres livlighet og transcendens.
4. Som en dynamisk likevekt mellom potensiell (virtuell) og reell aktivitet, som gjenspeiler den indre kampen og flyktige øyeblikk av tenkning.

Støttende sitat(er):
«Bevissthet er først og fremst en nødvendig og tilstrekkelig betingelse for manifestasjonen av fenomener: å definere eksistens som 'manifestert', vi forutsetter den eksistensielle hendelsen av dens manifestasjon, faktum av relasjonen ... Bevissthet betyr a priori forbindelse med objekter. Det er derfor vi sier: bevissthet er en 'personlig' egenskap.» (kilde: lenke txt)

«Enhver definisjon er ikke nok her, og vi har her å gjøre med et grensebegrep. Bevissthet er en intuitiv handling av det menneskelige 'jeg' i forhold til seg selv... 'Jeg' er bevisst på seg selv bare gjennom det som er over 'jeg'et.» (kilde: lenke txt)

«La oss si at jeg går langs elvebredden ... I følge intuisjonismen, når jeg retter oppmerksomheten min mot svalen og utfører handlinger for å skille den fra omgivelsene, er det i min bevissthet den levende svalen selv i originalen ...» (kilde: lenke txt)

"Bevisstheten til et levende vesen er definert som den aritmetiske forskjellen mellom virtuell aktivitet og reell aktivitet ... Tanken, i betydningen bevissthet, er et speilbilde av en forsinket indre handling ..." (Kilde: lenke txt)

«Hvis vi snakker om menneskelig bevissthet, er det bevisste subjektet en menneskelig personlighet. Bevissthetens natur er at dens objekt ... eksisterer ikke bare for seg selv, men også i en viss indre relasjon også for subjektet.» (Kilde: lenke txt)

Disse utdragene viser at bevissthet i filosofi betraktes som et mangefasettert fenomen som inkluderer en aktiv holdning til verden, prosessen med selvbevissthet og mellommenneskelig interaksjon, og som også gjenspeiler den interne dynamikken i psykologisk aktivitet.