Mestring av selvregulering: kontroll av det autonome nervesystemet
Moderne vitenskapelig forskning åpner for spennende muligheter for å kontrollere kroppens indre prosesser. Selv i dag viser eksperimenter i Vesten at det gjennom spesialutviklede psykologiske teknikker og suggesjon er mulig å oppnå delvis kontroll over hjertets arbeid og balansen mellom de sympatiske og parasympatiske systemene. Dette indikerer at kroppen vår er i stand til selvutviklet regulering i nærvær av visse fysiologiske trekk som gjør den mer mottakelig for observasjoner av interne prosesser. Disse tilnærmingene er basert på langsiktig praksis rettet mot å utvikle evnen til å være oppmerksom på og kontrollere kroppen sin. Slik trening krever systematisk arbeid, fordi det ikke er noen universell oppskrift for å kontrollere det autonome nervesystemet. Metodene som brukes av ledende institusjoner viser at bare konsekvent og målrettet opplæring kan føre til et betydelig resultat i reguleringen av vitale funksjoner. Den siste akkorden er erkjennelsen av at det å administrere kroppen din er en kompleks prosess som krever tålmodighet og utholdenhet. Men for de som er villige til å utfordre sine egne fysiologiske grenser, kan mulighetene som åpner seg på dette området i stor grad utvide det personlige potensialet og forbedre livskvaliteten.
Er det mulig å lære å kontrollere ditt autonome nervesystem, og hva skal til for dette?Ja, det er studier som viser at det er mulig å kontrollere det autonome nervesystemet ditt, selv om disse evnene ofte er begrenset og avhenger av de fysiologiske egenskapene til en person. Spesielt har noen eksperimenter i Vesten vist at ved bruk av spesialutviklede psykologiske teknikker er det mulig å delvis regulere hjertets arbeid, så vel som aktivitetsforholdet til de sympatiske og parasympatiske systemene. Som nevnt i en av kildene:«I Vesten har mange institutter og store laboratorier lenge vært engasjert i utviklingen av slike teknologier. For eksempel gjennomførte professor Nigel Rogers fra Storbritannia vellykkede eksperimenter på regulering av hjerterytme ved hjelp av suggesjon og spesialutviklede psykologiske teknikker. Det er også treningsmetoder som tar sikte på å differensiere og kontrollere de sympatiske og parasympatiske systemene, noe som tillater delvis kontroll av det autonome nervesystemet." (Kilde: lenke txt)En annen kilde forklarer at tilstedeværelsen av visse fysiologiske trekk hos et individ kan gjøre ham mer utsatt for observasjon av kroppens indre prosesser og til og med i noen tilfeller gi muligheten for frivillig innflytelse på visse organer, for eksempel på regulering av hjertesammentrekninger eller andre funksjoner:"Dette systemet vil ha noen små særegenheter i strukturen eller i forhold til hjernen: da vil enten en generell tendens til å observere tilstanden og aktiviteten til de indre delene av kroppen manifestere seg i en person, og dermed vil det være en naturlig disposisjon for hypokondri, eller han vil også få en reell evne til å kontrollere et eget organ som er plassert inne i kroppen. [...]" (kilde: lenke txt)Dermed skyldes evnen til å kontrollere det autonome nervesystemet delvis tilstedeværelsen av spesielle fysiologiske trekk, samt bruk av treningsmetoder, som inkluderer bruk av psykologiske teknikker og forslag. Dette er imidlertid ikke en universell ferdighet tilgjengelig for alle uten betydelig opplæring og passende forhold. Kontroll utføres delvis og kan oppnås gjennom langvarig praksis som tar sikte på å utvikle evnen til å observere kroppens indre prosesser og gradvis lære selvregulering. Støttende sitat(er): «I Vesten har mange institutter og store laboratorier lenge vært engasjert i utviklingen av slike teknologier. For eksempel gjennomførte professor Nigel Rogers fra Storbritannia vellykkede eksperimenter på regulering av hjerterytme ved hjelp av suggesjon og spesialutviklede psykologiske teknikker. Det er også treningsmetoder som tar sikte på å differensiere og kontrollere de sympatiske og parasympatiske systemene, noe som tillater delvis kontroll av det autonome nervesystemet." (Kilde: lenke txt) "Dette systemet vil ha noen små særegenheter i strukturen eller i forhold til hjernen: da vil enten en generell tendens til å observere tilstanden og aktiviteten til de indre delene av kroppen manifestere seg i en person, og dermed vil det være en naturlig disposisjon for hypokondri, eller han vil også få en reell evne til å kontrollere et eget organ som er plassert inne i kroppen. [...]" (kilde: lenke txt)