I dagens verden, hvor religiøs identitet ofte viser seg å være mer dekorativ enn praktisk, er det viktig å se på de virkelige indikatorene.

Objektiv kristendom: Målestokken for tro på gjerninger

I dagens verden, hvor religiøs identitet ofte viser seg å være mer dekorativ enn praktisk, er det viktig å se på de virkelige indikatorene. Det er ikke nok bare å proklamere sin forpliktelse til kristendommen – sann tro manifesteres i dagligdagse gjerninger. Sosiologiske studier viser at indikatoren for deltakelse i religiøse ritualer, enten det er regelmessig nattverd i katolske land eller lesing av evangeliet hjemme i protestantiske land, er en mer pålitelig indikator på troens innflytelse på en persons liv. Slike data bidrar til å unngå subjektivitet, når religion er assosiert med nasjonal identitet, forblir bare et symbol. Eksemplet fra Frankrike viser tydelig at selv om mange erklærer sin tilslutning til katolisismen, er det bare en liten del av dem som faktisk regelmessig går til messe, noe som understreker forskjellen mellom ord og handling. Denne studien er en påminnelse om at den sanne betydningen av en tro ikke måles av antall utsagn, men av det sanne engasjementet i religiøs praksis som påvirker hverdagslig atferd.

Hvordan kan man objektivt vurdere hvilket land som anses som det mest kristne uten påvirkning av patriotisme?

For å objektivt vurdere hvilket land som regnes som det mest kristne, bør man ikke stole på patriotiske slagord eller subjektive utsagn, men på faktiske data som viser innflytelsen av kristen tro på folks daglige liv. Som en studie utført av sosiologer viser, er et viktig kriterium ikke bare en troserklæring, men praksis: hvor mye tro påvirker daglige handlinger, hvilke ritualer og seremonier som regelmessig overholdes. For eksempel, i katolske land, er det objektive målet data om hvor mange mennesker som deltar i nattverdens sakrament på spesielle religiøse dager, som skjærtorsdag, og i protestantiske land anslås det om en person leser evangeliet hjemme eller om hans kjennskap til Bibelen er begrenset til søndagsgudstjenester.

For en objektiv vurdering av kristendommen i landet er det derfor nødvendig å stole på indikatorer på regelmessig religiøs praksis. Dette bidrar til å unngå forvrengning av resultater på grunn av patriotiske sympatier, der folk kan tilegne seg kristendommen som en del av nasjonal identitet uten å reflektere troens reelle innvirkning på deres liv. Et eksempel er en studie der det ble funnet i Frankrike at bare 10% av den voksne befolkningen faktisk er praktiserende katolikker, til tross for at deres totale antall som erklærte tilslutning til katolisismen er betydelig høyere - utøvere utgjorde bare 13% av denne gruppen.

Støttende sitat(er):
«Det er en (veldig forvirrende) parallell mellom evangeliets uttalelse og sosiologiens data. Sosiologer har sine egne kriterier for å identifisere antall virkelig religiøse mennesker: det er nødvendig å reise spørsmålet om innflytelsen av religiøs tro på en persons daglige liv. Påvirker tro hans handlinger? I katolske land telles antall sognebarn i henhold til antall kommunikanter på skjærtorsdag (minnedagen for det siste måltid, det vil si den første nattverden). Det viser seg om en person går til skriftemål og messe. I protestantiske land spør sosiologer om en person leser evangeliet hjemme eller om han bare hører Bibelen på søndagsmøtene ... I Frankrike viser en undersøkelse fra 1986 at bare 10 % av den voksne befolkningen faktisk er praktiserende katolikker (med regelmessig oppmøte på messen). Dessuten utgjør praktiserende katolikker bare 13 % av alle mennesker som har erklært sin tilslutning til katolisismen." (Kilde: lenke txt)