Absolusjonens kraft: Når Gud finner deg
I dagens åndelige søken er vi ofte overbevist om at for å møte det guddommelige, er det nødvendig å hele tiden strebe og søke flittig. Men sann visdom er å gi slipp på anstrengelsene, for Guds sanne nærvær bor allerede i oss. I denne tilstanden av indre nåde forsvinner ønsket om å eie og oppnå et ytre mål, og en person er klar til å motta utstrålingen av guddommelig kraft, som åpner seg ganske uventet.Den grunnleggende ideen i læren er at forsøk på å gjøre seg fortjent til eller erobre Gud bare indikerer vår avstand fra den dypeste sannhet, når Den Helliges nærvær ikke krever bevis eller innsats. Tilstanden av indre harmoni, når forventninger og gjetninger blekner i bakgrunnen, blir grobunn for å møte ham. Det er i øyeblikkene når vi gir slipp på ønsket om å finne noe eksternt at hjertet vårt åpner seg for mottakelse av ekte kjærlighet og barmhjertighet.Dermed skjer sann enhet med det guddommelige ikke gjennom en vedvarende søken, men i en tilstand av tillitsfull aksept og indre transformasjon. Når vi innser at det å søke Gud ofte bare distanserer oss fra hans nærvær, får vi absolusjonens kraft som lar Gud finne oss når vi minst venter det. Det er en invitasjon til å leve bevisst, akseptere fylden av bevissthet og nåde som allerede er tilstede i dypet av sjelen vår.
Hvordan kan vi tolke ideen om at en som ikke søker Gud, allerede har funnet ham i sammenheng med en åndelig søken?I sammenheng med den åndelige søken innebærer denne ideen at Guds sanne nærvær ikke alltid avsløres gjennom en vedvarende, ofte desperat søken – tvert imot, den er allerede i oss og manifesterer seg når vi gir slipp på ønsket om å eie eller oppnå. Det vil si at den som ikke forfølger Gud som noe eksternt eller uoppnåelig, allerede er i en tilstand av nåde for å møte ham.Som en av kildene sier: «Og når han innser at han selv aldri vil finne Gud, da finner Gud ham plutselig. Slik at en person ikke tror at han fortjener Gud, tjener han på en eller annen måte. Gud kommer når han ikke er forventet eller spådomsfull, og plutselig finner en mann» (kilde: lenke txt). Det understrekes her at det å prøve å få Gud gjennom anstrengelser bare viser at en person er adskilt fra den sanne tilstanden når han allerede er til stede.Denne læren minner oss også om at søken ikke består i å samle fortjeneste eller oppnå et ideal, men tvert imot, det er nettopp i tilstanden når en person ikke føler et behov, streber etter Gud, at han finner seg selv åpen for hans barmhjertighet og nærvær. Med andre ord, hvis en person slutter å oppfatte Gud som et mål som skal erobres, og begynner å leve i bevisstheten om den nåværende nåden, så kan vi si at han allerede har funnet den, selv om han ikke bevisst fulgte det tradisjonelle søket (kilde: lenke txt).Dermed kan ideen om at "den som ikke søker Gud, allerede har funnet ham" tolkes som å indikere at sann forening med Gud ikke kommer når vi finner ham gjennom våre anstrengelser, men når vi lar Guds nærvær manifestere seg i oss av seg selv. Dette vitner om den dype fasetten av den åndelige veien, der søket viker for aksept og indre transformasjon.Støttende sitat(er):«Og når han innser at han selv aldri vil finne Gud, da finner Gud ham plutselig. Slik at en person ikke tror at han fortjener Gud, tjener han på en eller annen måte. Gud kommer når han ikke er ventet og spådom, plutselig finner en mann." (kilde: lenke txt)«Så,» sier jeg, «den som søker Gud, Gud er barmhjertig mot ham, og hver den Gud er barmhjertig, blir velsignet. Følgelig vil den som søker, også bli velsignet. Og den som søker, har ennå ikke det han ønsker. Derfor vil den bli velsignet som ikke har det han ønsker.» (Kilde: lenke txt)