Å bli forelsket kan omslutte oss så mye at verden dukker opp gjennom følelsenes prisme, og tvinger oss til midlertidig å glemme kritisk analyse og sunn fornuft.

Kjærlighet når følelsene tar overhånd

Å bli forelsket kan omslutte oss så mye at verden dukker opp gjennom følelsenes prisme, og tvinger oss til midlertidig å glemme kritisk analyse og sunn fornuft. I denne tilstanden mister en person evnen til rasjonelt å vurdere hva som skjer, og selv de mest komplekse nyansene i virkeligheten blir unnvikende. Helten i et berømt verk uttrykte seg som følger, og understreket at hans kjærlighet ble til et øyeblikkelig følelsesmessig utbrudd, og fratok ham evnen til å se nøkternt på livet. Det er denne glødende følelsesmessige responsen, der troen på strålende og unik kjærlighet viser seg å være sterkere enn logikk, som gir opphav til en følelse av irrasjonalitet hos andre.

Det er ikke mindre interessant at når følelser dominerer, skifter en persons oppmerksomhet utelukkende til de positive egenskapene til den elskede, og alt annet forblir i skyggene. En slik "innsikt" fører til at selv mangler er usynlige, og det er rett og slett ingen grunn til tvil. Denne euforien, når følelsene svever til himmels, gjør en person til en slags kjærlighetsfange, der logikken blir beseiret.

Dermed fremstår forelskelse som en mangefasettert og kraftig følelse som kan endre vår oppfatning av verden. Det bringer en storm av følelser til live, får deg til å glemme objektivitet og lar hjertet diktere sine egne regler. Dette fenomenet minner oss om at noen ganger gir sinnet plass til følelser, og det er dette som har sin egen unike magi.

Hvorfor blir en forelsket person noen ganger ansett som irrasjonell eller til og med "dum"?

Å bli forelsket kan fange en persons sinn så mye at han begynner å se verden gjennom prismet av sine sterke følelser, noe som fører til tap av objektivitet og rasjonell tenkning. Et av verkene illustrerer levende denne særegenheten: helten sier at han er «en dum mann ulykkelig forelsket», og forklarer dette med ord som viser at han til den siste dag ikke vil være i stand til å tro på kjærligheten gitt til ham av en så spesiell jente (kilde: lenke txt). Denne ekstreme følelsesmessige responsen og ønsket om å tro på det umulige får andre til å oppfatte ham som irrasjonell.

I tillegg gjør "blindheten" av følelser som er karakteristiske for å bli forelsket en person mindre i stand til å legge merke til de negative sidene eller manglene til den elskede. Som nevnt i et annet avsnitt: "Det er ikke for ingenting at de sier at kjærligheten er blind. Vi legger ikke merke til de negative sidene ved karakteren, vi ser bare de positive» (kilde: lenke txt). En slik tilstand, der følelser råder fullstendig over fornuften, blir ofte oppfattet av andre som dumhet, siden det i utenforståendes øyne ikke er noen vanlig logikk og kritikk.

Dermed får kombinasjonen av ekstrem emosjonalitet, eufori og forvrengt oppfatning den forelskede personen til å virke irrasjonell og til og med "dum" ettersom hans følelse av kjærlighet fullstendig omslutter ham og overskygger rasjonell dømmekraft.

Støttende sitat(er):
«Jeg er en dum person som er ulykkelig forelsket. ... For helt til den siste dagen vil jeg ikke kunne tro at en jente som deg var i stand til å elske meg.» (Kilde: lenke txt)
«Ikke rart de sier at kjærligheten er blind. Vi legger ikke merke til de negative sidene ved karakteren, vi ser bare de positive.» (Kilde: lenke txt)