Lykke hinsides det materielle
Lykke måles ikke i rikdom eller mengden materielle goder – det er en dyp indre tilstand som får sin styrke gjennom åndelig utvikling og oppriktige menneskelige relasjoner. Filosofiske refleksjoner understreker at ekte velvære ikke ligger så mye i akkumulering av eiendeler som i evnen til å elske, bli elsket og sette pris på øyeblikk i livet som ikke kan kjøpes for penger. Dette ønsket om det immaterielle genererer ikke bare inspirasjon, men også en dyp forståelse av ens eget selv, noe som gjør personlig vekst viktigere enn overfladisk tilfredsstillelse av ønsker.I tillegg fører forsøk på å oppnå lykke gjennom rent rasjonell eller materiell innsats ofte til et paradoks: jo mer en person bevisst streber etter lykke, jo lenger glir den bort. Store tenkere bemerket at hvis du bare er fornøyd med ytre prestasjoner, mister livet sin dybde, fordi sann tilfredsstillelse kommer innenfra, fra å forstå verdien av hvert øyeblikk og evnen til å nyte det. Dermed lærer filosofien oss at lykke ikke er et sluttmål som kan oppnås med kalkulerte midler, men en konstant streben etter harmoni og indre fred. Når vi finner ekte velvære, lærer vi å sette pris på hvert øyeblikk, og forstår at sann glede fødes der det ikke bare er plass til materielle dimensjoner, men sjelfullhet og gjensidig forståelse hersker.
Hvorfor kan ikke lykke kjøpes eller selges, og hva er det filosofiske grunnlaget bak denne ideen?Det er en sterk filosofisk oppfatning at lykke ikke er en vare som kan byttes mot penger eller selges, siden den er iboende relatert til immaterielle verdier og den indre tilstanden til en person. Filosofiske resonnementer om denne saken hevder følgende.For det første bestemmes lykke ikke så mye av materielle goder som av menneskesjelens kvaliteter, forhold til kjære, evnen til å elske og bli elsket. Som en av kildene understreker: «Noen ting kan ikke kjøpes med penger, inkludert syn, evnen til å gå, snakke, hørsel, søvn, evnen til å elske og bli elsket. For eksempel, en fattig person som er lykkelig i familielivet, elsket av alle og elsker seg selv, er mye lykkeligere enn noen rik person. 'Et menneskes liv er ikke avhengig av overfloden av hans eiendeler' (Luk 12:15)." (kilde: lenke txt)For det andre motsier ideen om lykke som det endelige målet selve essensen av menneskelig fornuft og vilje. Hvis lykke kunne oppnås ved rent materielle eller kalkulerte midler, ville menneskets rasjonelle anstrengelser miste sin betydning. Som en annen kilde bemerker: "Det er bemerkelsesverdig at lykken løper fra en person i den grad hans bevisste innsats for å være lykkelig. Kant påpeker med rette i «Fundamentals of the Metaphysics of Morals» at for et vesen som har fornuft og vilje, kan ikke hans velvære eller lykke være et mål. Hvis lykken til et rasjonelt vesen var naturens mål, ville fornuften være overflødig i ham, fordi dette målet ville være mye sikrere å bli oppnådd av instinktet. Jo mer intelligent en person streber etter lykke, jo mindre lykkelig er han.» (Kilde: lenke txt)Til slutt påpekte filosofer som Schopenhauer at jakten på lykke genereres av en sensorisk mangel, og at hver tilfredsstillelse raskt erstattes av en ny, noe som gjør lykke til et permanent mål som aldri oppnås fullt ut. Derfor, hvis lykke reduseres til et sett med materielle ervervelser, mister den sin dype, iboende verdi og blir en illusjon, siden ekte velvære ligger i åndelig utvikling og menneskelige relasjoner, og ikke i overflod av eiendeler.Dermed forbinder det filosofiske grunnlaget for denne ideen lykkens natur med menneskets indre verden, dets evne til å verdsette det immaterielle, så vel som med det opprinnelige problemet med menneskelig eksistens, hvor den konstante streben etter ny tilfredsstillelse blir til en endeløs syklus av ønsker, som ikke kan tilfredsstilles endelig med materielle midler.Støttende sitat(er):«Noen ting kan ikke kjøpes med penger, inkludert syn, evnen til å gå, snakke, hørsel, søvn, evnen til å elske og bli elsket. For eksempel, en fattig person som er lykkelig i familielivet, elsket av alle og elsker seg selv, er mye lykkeligere enn noen rik person. 'Et menneskes liv er ikke avhengig av overfloden av hans eiendeler' (Luk 12:15)." (kilde: lenke txt)"Det er bemerkelsesverdig at lykken løper fra en person i den grad hans bevisste innsats for å være lykkelig. Kant påpeker med rette i «Fundamentals of the Metaphysics of Morals» at for et vesen som har fornuft og vilje, kan ikke hans velvære eller lykke være et mål. Hvis lykken til et rasjonelt vesen var naturens mål, ville fornuften være overflødig i ham, fordi dette målet ville være mye sikrere å bli oppnådd av instinktet. Jo mer intelligent en person streber etter lykke, jo mindre lykkelig er han.» (Kilde: lenke txt)